Sommeren 2014 har vist seg fra sin aller beste side, og det har da også gitt seg resultater i et par turer rundt om. Siden jeg atter en gang er småbarnsmamma så har jeg på disse turene drasset med meg vogn og bæremeis, noe som i og for seg er en ypperlig attåt-trening...
Jeg har siden våren psyket meg opp til dagens tur; Freikollen. For i underbevisstheten husket jeg turen som tidvis ganske så bratt, selv om jeg sist gang føyk opp som ei fjellgeit. Men det skyltes nok heller en heftig vektnedgang, samt en god samtalepartner som fikk meg til å glemme tid og sted.
I dag var da dagen kommet for å skride til verket. Jeg skal ærlig innrømme at det å skulle legge opp kollen med en ettåring på 11 kg i bæremeis, samt div utstyr, ja at det satt heller langt inn. Men det var dette jeg hadde trent for i hele sommer. Og nå da altså dagen var kommet. Med meg på tur var også mine to andre spreke barn, heldigvis selvhjulpne sådanne, noe som for meg også skulle være til god hjelp i løpet av ferden opp.
Freikollen er det høyeste fjellet i Kristiansund kommune med sine 629 moh. På stikkut.no er turen merket som rød, noe som den da også så absolutt er. Turen er på ingen måte egnet hverken for barnevogn eller rullestol, og etter dagens ferd er jeg også litt usikker på hvor forsvarlig det er med bæremeis...Men er du godt trent, gått turen et par ganger før samt ikke lider av høydeskrekk, så er turen med bæremeis sikkert easy peasy...
Værgudene velsignet oss med sol og 25 grader. Av gammel vane starter jeg turen med skogsveien som man finner øverst i Storbakken byggefelt. Det er en grei vei som fører opp til en skogssti som man følger helt opp til en steinete liten ur som leder opp mot Lågfjellet. Det er lett stigning hele veien. Vel oppe fra ura starter moroa, om man kan kalle det for det. Man tar til høyre, og man begynner å klive med en gang. Det er lett fremkommelig, og snur man seg ser man den fantastiske utsikten ut over mot Gjemnes, Tingvoll osv. Etter 15 minutter kommer man til de bratte partiene, og man må klive litt mere. Det er bare å følge stien, og holder man seg til høyre når stien deles ved en varde, så holder man seg til det partiet hvor det er minst kliving. Men kliving, det er det. På et par steder måtte jeg ta av meg bæremeisen for så å lempe den opp div kneiker, og hvor de store unge sto og tok i mot, og hvor jeg selv klatret oppetter...Det skal innrømmes at jeg ikke var helt begreistrert for hva jeg hadde begitt meg ut på, men å snu for å gå ned igjen var ikke et alternativ. På dette tidspunktet knakk også den ene staven min, og jeg så for meg div scenarioer som ikke var så veldig vakre at det gjorde noe...Men av erfaring så visste jeg at toppen var rett der oppe...Det verste partiet er over etter 15-20 minutter, og hele turen opp tar for oss litt uvante, litt over en time.
På toppen glemmer man strevet opp nesten med en eneste gang, det da utsikten er utrolig flott. Men jeg glemmer nok ikke denne oppturen med det første, og vil nok gå den uten bæremeis neste gang.
Vi valgte å går ryggen/ langsiden av fjellet ned igjen, dette da det er en slakkere og finere tur. Det er noe lengre, hele to timer om man går i normalt tempo, men terrenget passer meg utmerket. Det er er bare å følge stien langs ryggen, og så finner man fram. Ved nedstigningen til Bolga på slutten av turen vil man nok oppleve skogstien som en smule bratt, men alternativet er nok hefigere.
Når dette er sagt og skrevet, så er denne turen helt annerledes uten bæremeis og det ansvaret det innebærer, samt om man velger å gå fjellryggen tur/retur med bæremeis så er nok det det absolutt beste alternativet. Og skulle man havne i uløkka, så er alltids en ellers annen turgåer at treffe på, da dette er en populær tur...eller så ringer man 113...
Om du velger samme løype, med ryggen ned, så er det bare å følge turveien langs Bolgavannnet for å finne tilbake til bilen. Selv valgte jeg å ringe gemalen...
Jepsi pespsi, jeg klarte det, og det gjør sikkert du også. Men tanken på å atter en gang prøve å bestige Innerdalstårnet ble nok litt redusert etter dagens småklatring...
PS Dyp respekt til de som flyr opp kollen i tide og utide :-)
Klubba er Kristiansunds mest populære stikk ut-tur. Den kan virkelig anbefales da turen har mye å by på for store og små. Alt fra, etter min mening, Norges fineste gravlund, eventyrskog, svaberg til spennende krigsminner.
For mer informasjon se link http://www.stikkut.no/index.php?page_id=14537&county=14469#tur-content
